Fokus

08.11.08 Tenk mye på noe, og du får det..



Så er det ikke alltid så lett å konsentrere sin energi mot det som er godt. Hvorfor vil jeg ikke bevege meg i en retning som får meg til å føle meg bedre hele tiden? Hvorfor er det øyeblikk hvor jeg velger det stikk motsatte, for kun å føle enda mer ubehag og den samme rundansen som før..



Fokus. Fokusere i riktig retning. Hva er riktig retning? Spørsmålet er kanskje heller hvilken retning vil jeg egentlig gå?

Hva har jeg egentlig lyst til?

Det eneste som stopper er gammmel tankegang og frykt.

Er det virkelig så mye å være redd for?

Hva kommer det av at positivt fokus fremmer positive følelser, positive opplevelser og trygghet? Hvordan kan man forvente at det gode skal skje om man går rundt og frykter?



Likt tiltrekker likt. Jeg har tenkt på dette temaet med mange forskjellige vinklinger, forstår mer og mer. Tankens kraft. Be-og du skal få. Osv. Men jeg er langt i fra å være noen mester i "faget".

Allikevel så forstår jeg mye av det, og kan filosofere og tenke masse i det. Men praksisen er det store cluet, og det er nok ikke lettere sagt enn gjort egentlig. Det er nok bare noe vi tror.

Det er veldig lett å endre en tanke eller et mønster, om man bare vet hva annet man skal velge å fokusere på. For om man vil kvitte seg med noe, hjelper det slett ikke å tenke på det, det gjør det bare desto mer tilstedeværende. Som f eks å fokusere på de ekstra kiloene som man gjerne vil miste. Men det man fokuserer på er det man får, så da blir de der da. I store trekk fungerer ting slik. Det du fokuserer på, får du mer av.



Så for å slutte med et sett tanker eller handlinger, må man endre fokus. Finne den positive motpolen. Og hva er det? Det er ikke alltid så lett å finne ut. Men f eks tilbake til kiloene; fokusere på en slankere kropp.



Ærgh..! Lett liksom. Jada, det er ikke bare det det handler om.



Ofte ligger det andre ting til grunn for de synlige problemene som da kiloer til overs.

Et hakk under kan man tenke anstrengt forhold til mat/kropp

Under der igjen, noe som kompenseres med mat. Hva kan det være? Kan være mange grunner.

Hva er min grunn?

Hva startet problemet?



Mange spørsmål. Kanskje enda flere svar. Det er bare det å se det.



Og det viktigste, endre på de instillingene som ikke tjener en. Som en slags gjenoppretting av et datasystem, med nye antivirusprogrammer, mer support og nye applikasjoner.

Bare å freshe opp!

Ta en skikkelig opprensk rett og slett.



Og det kan være en prosess, kort som lang, det kan være ett enkelt valg. Det kan være en berg- og dalbane, det kan være gjort i en fei, ta en årrekke, hva som helst.

Med meg har mange ting gått en evindelig berg- og dalbaneferd før jeg får klarhet i ting.

Jeg vil gjerne forstå ting, filosofere, interessert i det aktuelle temaet, og grave meg ned igjen, og opp, og ned igjen, og litt justeringer hit og dit, og prøve meg opp og ned igjen.. Og opp til slutt. Eller hva?



Frykt er den lille demonen her. Jeg kaller den liten for den er ikke mer enn jeg gjør den til. Det er viktig.

Jeg er herren over "mine" demoner, ikke omvendt. Det er ganske viktig. (Og noen ganger lett å glemme).



Nei, dette er et forvirrende innlegg for utlegger. For det er som å ta en spade og finne seg en vei ned igjen. Selv om det å publisere dette, faktisk er med på å løsne opp i noe. Slippe noe ut som ikke er velkommen inne lenger. Og balansegangen for hva som kan deles og ikke, kan også føles smal.



Men kanskje det å dele ufarliggjør endel for oss? Opp til overflaten, og ut med strømmen (og ned fallet). Skulle gjerne hatt en skylle-alle-bekymringer-ned-i-do-Do;)



Mine bekrymringer er delt,



God natt alle sammen!