torsdag 4. desember 2008

Min mor min far

Gi meg kjærlighet
jeg trenger det
Omtanke og ømhet
Jeg næres av det

Bær meg
Jeg trenger det
Sterke armer
som løfter og beskytter

Se meg og lytt
Jeg trenger det
Øyne som observerer
Ører som hører meg le, eller gråte

Forstå meg og svar
Jeg trenger det
La meg kjenne trygghet
I det å være en del

Gi meg alle svarene
Så jeg kan spørre mer
Gi meg rom og tid til å være meg
I deres nærhet

Jeg trenger det så sårt
Vis meg og la meg vite
At jeg er verdifull
Og står trygt.

3 kommentarer:

Merete sa...

Så flott Marianne, diktet kunne være barnas rettighetserklærling. Også lurer jeg på det burde komme et dikt om at voksne må ta ansvar for seg selv. Det er en forutstning for å klare å møte barn på denne måten. Du gjør det, ditt barn er heldig. Jeg ønsker for alle barn at de er like heldige som ditt.

david santos sa...

Brilliante!

Mariannes verden sa...

Thanks!!