Release

Gi slipp på alt vondt. Søke alt godt.
Vite at man er verdig alt godt. Vite at man velger sin egen lykke.
Være kjærlig med seg selv. Elske hele seg selv, kropp, sinn og ånd.

Et ordtak jeg liker veldig godt; "Først skal jeg være veldig, veldig, veldig glad, og så skal jeg gjøre alle de tingene jeg har tid til å gjøre."

Datteren min hadde sin første dag i ny barnehage i sommer, hvor hun med et stort smil kom løpende gjennom porten og inn til alle barna mens hun roper; -Her kommer jeg!
For en fantastisk holdning til seg selv!

Da jeg begynte på barneskolen selv, husker jeg at jeg etterhvert ikke følte meg like populær som noen av de andre jentene i klassen. Og jeg husker at jeg tenkte; "Jeg har jo brunt hår og brune øyne, vakrere går det jo ikke an å bli:) -Hvorfor er jeg ikke populær da?"
Jeg lærte meg å tro på hva jeg trodde andre følte og tenkte om meg. Nemlig, det begynte hos meg.
Ingen fikk meg til å tro at jeg ikke var god nok. Jeg trodde det selv, fordi jeg hadde en opplevelse av at jeg var unik og vakker også følte og trodde jeg ikke at andre syntes jeg var det. Fordi jeg ikke fikk så mye oppmerksomhet som ønsket, og ikke den oppmerksomhet jeg ønsket mest. Men jeg ba ikke om den ønskede oppmerksomheten. Jeg bare godtok -med undring- at jeg ikke fikk det jeg ville ha, at jeg ikke hadde den opplevelsen jeg ville ha. Det påvirket flere sider i meg og det ballet på seg.
Det ble en tro, en sannhet, følelser, fysisk virkelighet. Og så tok det mange år før jeg begynte å forstå. Jeg jobber fortsatt med å forstå hvordan man kan snu opplevelser fra ubehag til godt. Fra strev til lettelse. Fra sorg til kjærlighet. Fra frykt til tillit.

Gi slipp rett og slett. Gi slipp og skape min egen verden slik jeg ønsker den, slik jeg vil ha den. Og se bort fra hvordan jeg tror og tidligere har trodd og opplevd at jeg fortjener eller er satt til. Akkurat som jeg har satt meg ned og godtatt min skjebne.

Men skjebne handler ikke om å bli satt til noe. Det handler om hva man har satt seg selv til -og se hvilket potensiale man har til å oppnå. Vi har hele tiden potensialet akkurat her og nå, vi har hele tiden muligheten til å velge det som vi virkelig ønsker oss.
Det er på tide å gi slipp på det gamle, og slippe det nye inn.
Gi slipp på realiteten og slippe mulighetene inn.
Ingenting av det vi virkelig virkelig, innerst inne ønsker oss, er umulig.

Tillit. Tillit til at tid bringer alt til oss, som tidevann. Som vissheten om at når man kjører bil på en vei gjennom tåka og det er mørkt, biler kommer imot og blender, veien er glatt og man holder tunga rett i munnen for man vet at lenger borte på veien er man fremme. Man vet at veien ikke plutselig ender. Man vet at man når målet sitt.
Vi kan like fullt vite at vi når det vi virkelig vil. Våre ønsker og drømmer-gjøre noe med de, man trenger ikke handle-bare vite at man når de. Og så vil handlingen skje av seg selv.

Ta imot:)