Solaia Song

Hvorfor velger man ikke lykken

2009-01-15T03:15:00.000-08:00

når man vet at lykken skapes i en selv.

At tankene er frøene til veiene til lykken... at tankene om livet, om oss selv, om framtiden som positiv og spennende- faktisk er skapende. Det blir som vi tenker, føler og tror.

Jeg kan bli glad når jeg blir sjuk og må holde meg hjemme fra jobb. Hvorfor? Jo, fordi jeg vet, at da trenger jeg en kikk innover. Og jeg har en gylden sjanse til å gjøre det.

Hjemme alene, og en hel dag til å ta vare på meg selv.

Og det indikerer ganske tydelig, at jeg ikke har vært i balanse og at "sykdommen" skal hjelpe meg i balanse igjen- ved å få mer av stillheten og lytten innover enn utover og høre og se og beskjeftige sinnet med ytre omstendigheter hele tiden.

Så hvorfor velger man ikke lykken tenker jeg.

Hvorfor går man rundt med drømmer og gode intensjoner og holder de igjen til fordel for realiteten her og nå?

Vi er veldig flinke til å se oss rundt og gjøre opp status på det vi fokuserer på.

Når drømmene og ønskene våre er så langt mye viktigere- for å nå lykken.

Her og nå er helt vesentlig, og jo mer man lever i øyeblikket, jo mer tilstedeværelse, og jo mer grobunn for balanse og fremdrift. Eller hva?

Men tenker vi akkurat nå, på hva vi Vil ha, og hva vi Virkelig vil, kommer neste øyeblikk med en tilnærming til det, og neste øyeblikk der igjen enda nærmere, og nærmere og nærmere, vips! Plutselig er øyeblikket der hvor man Vil være. Faktisk.

Og så ser man videre og ekspanderer videre, og videre, og videre. Uendelig.

Og det er det vi alle har gjort til akkurat nå. Vi har tenkt, sett for oss, følt, og opplevd. En syklus som bare ikke kan slå feil. Loven om tiltrekning som snakkes mye om i disse dager.

Men vi kan tillate oss å ønske mer! Mer av det gode, mer av drømmene, håpene og ønskene! Mer av det vi Virkelig Vil Ha!

Så hvorfor velger man ikke Lykken?

Hva holder oss igjen?

Hva trengs for å Tro på at vi kan faktisk Få Det Vi Vil Ha?

Ett ord sitter jeg igjen med, hver dag, uansett situasjon. Uansett utfordring, uansett utfall.

Og det er Tillit.

TILLIT

Hver dag er en dag i tillit til livet. Tillit til øyeblikket. Tillit til det vi er.

Min tillit sier at jeg er kjærlighet, og at jeg alltid er trygg. Og, at jeg kan få det akkurat som jeg vil...

Tur

2009-01-11T07:59:00.000-08:00

Å som jeg trenger å gå tur!

Bruke beina og lange ut skikkelig. Kjenne på den friske lufta. Kjenne at kroppen jobber og sinnet slapper mere av. Se lyset og la det varme en og friske en opp. Se fugler og dyr underveis, høre på fuglekvitter. Lytte til elva som munner ut i en foss, la suset av vannet rense meg mens jeg går der langs strømmen.

Ta med en vakker liten hund. Gå sammen uten å snakke så mye, bare godord nå og da. Tanker som spinner sin egen historie, fritt. To som går hver sin vei sammen. Opplever hver sin tur.

Å som det er viktig for meg å komme meg ut, gå lange, raske steg og slappe av i sinnet og i sjela mi. Det gjør så godt! Som en renselse:)

Det er jording for meg i godt monn, det å gå. Natur og frisk luft, så har jeg alt jeg trenger. Bare jeg har kledd meg godt så er jeg klar:)

Denne uka har bilen vært på verksted, og for en gave!

Gå til toget, gå fra toget til jobb, gå fra jobb, gå fra toget til butiken, gå fra butikken og hjem. Masse gå, masse bruke kroppen, masse tur. Deilig det!

Og nå, som bilen er her og funker veldig bra, så lar jeg den heller stå og hvile, og bruker beina mine når jeg kan i stedet. Det er godt. Detta trenger jeg!

:)))

Og røttene de strekker seg lenger, og lenger, og enda lenger ned i jorda.

Det er her jeg er :)

Som mor

2009-01-10T14:18:00.000-08:00

Jeg var en gang et barn som undret meg over livet, voksne og hvorfor ikke alt var godt.

Jeg har med tiden blitt en voksen jente, og mor til ei lita stor jente.

Jeg trodde mye om hvordan ting skulle bli. Jeg hadde mange ønsker. Og forsto på et eller annet tidspunkt, at jeg fortsatt har den jenta jeg var -i meg. Samtidig har jeg innarbeidede mønstre, tankesett, forståelser og regler og ideer. Og det å være mor, det er ikke bare lett. For man har et ansvar, som ikke bare er ovenfor barnet man har bært fram. Men ovenfor seg selv.

For man er et forbilde, man er en motivator, en forklarer, en fremmviser, en forteller, en lærer, en matlager, en transportør, en kjærlighetskilde, en trygghetsskaper. Osv.

Det er ikke nok å være der for barnet. Man er der for seg selv også. Å oppdra noen er like mye å oppdra seg selv.

Gjennom å se hvordan jeg er mor for min datter, ser jeg hvordan jeg tror at en mor skal være, og hvordan jeg tror at jeg er. Og det er ikke bare optimalt. Langt ifra. Jeg ser mange ting jeg vil endre på. Jeg ser situasjoner hvor jeg kan ta bedre vare på meg selv og i sin tur ta vare på barnet. Jeg ser at mitt ansvar er først og fremst meg selv. Og jo mer jeg tar det ansvaret, jo lettere går ansvaret som mor av seg selv.

Jeg tror at det alltid begynner med en selv. Barn lærer ikke først og fremst av ord og forklaringer. Barn lærer av det de ser og opplever. Barn forstår gjennom handling og inntrykk, gjennom lek og kjærlighet.

Det å være et godt forbilde, er en av de største utfordringer jeg kan tenke meg i forhold til moderskapet. Fordi jeg må være det forbildet. Jeg kan ikke late som. Jeg kan ikke si eller gjøre noe som jeg ikke mener og forvente at barnet skal si og gjøre det samme OG mene det.

Jeg er på en måte et stort barn, som har tatt ansvaret for min egen oppdragelse, og for et barns oppdragelse. Det er et stort ansvar. Og jeg må jobbe med meg selv og jobbe med meg selv og jobbe med meg selv. Der lærer barnet. Av min oppdragelse. Av meg. Tror jeg.

Å bli mamma for første gang er mye mer enn man kan se for seg. Jeg har fått mange Aha opplevelser. Og mange fler skal det helt sikkert bli.

Og jeg konkluderer fortsatt med at ansvaret ligger i å oppdra meg. Så kommer barnet etter, med sin oppdragelse av seg.

Jeg kan ikke bestemme noe for barnet mitt. Jeg kan være en rådgiver. Og en rådgiver må gå sin skole også. Lett å skrive og si. I praksis er det en jobb og en vilje som må til for å utføre den.

Og heldigvis lærer jeg hele veien mens den går.

Og det er alltid rom for forbedring og mer kjærlighet:)

Tenk at jeg er så heldig å være mor, og til ett barn som gir meg så mye kjærlighet og rom for utvikling:)

Tusen takk for at livet er så deilig. Og for at det å være mor er noe som vedvarer for en lang, lang tid. Så man kan nyte alt det gode som kommer ut av et slikt samspill:)

Et gammelt tre med hjerte på

2009-01-10T13:40:00.000-08:00

..og sola skinner over:)

Et bilde jeg har malt i hodet mitt.

Det er så mye jeg gjerne vil utrette. Og jeg har brukt mye tid og krefter på å jobbe innover. Legge gammelt bak meg og skape nytt, fritt og godt grunnlag for alt hva jeg vil i livet mitt:)

Og noen ganger svever jeg, impulsivt og tenkende. Jeg trenger stadig fokus på å holde beina plantet på jorda, og kjenne etter i hjertet mitt- hva som er mitt og hva som er riktig for meg.

Vesentlig for å kunne være der ute og hjelpe andre.

Jeg ser et bilde av et tre med tykke, kraftige og dyptgående røtter. Skikkelig jordet. Treet strekker seg opp og former greinene sine til et hjerte. Over står sola og skinner på det. "Her er jeg".

Det er et mantra for meg for tiden.

Alt er bra i livet mitt, jeg er glad og gleder meg over de små og store tingene i livet. Jeg har masse å gi, et godt potensiale for videre utvikling av hva jeg vil jobbe med. Jeg har mange drømmer og spennende ideer. Og jeg trenger et godt fokus på å være meg, her og nå, på jorda. Til stede. Og det er viktig for meg å være tilfreds i meg selv for at jeg kan gjøre det det jeg vil for andre, fullt og helt.

Nå handler det om å Stå Her. Hjerte forbundet med jord. Veldig omfattende egentlig:)

Jeg er glad i livet jeg. Glad i meg. Glad i alle rundt meg. Glad i stedet jeg bor. Glad for alt som går på min vei. Og spent på hva hver sving bringer meg;)

2009 kommer til å være et fantastisk år. Et år hvor ønsker og drømmer begynner å ta form. Et år jeg kommer til å huske som et veldig spennende, rikt og kjærlighetsfylt år:)

Godt Nytt År alle sammen!

Hjertelig klem fra Marianne

Min mor min far

2008-12-04T03:42:00.000-08:00

Gi meg kjærlighet
jeg trenger det
Omtanke og ømhet
Jeg næres av det

Bær meg
Jeg trenger det
Sterke armer
som løfter og beskytter

Se meg og lytt
Jeg trenger det
Øyne som observerer
Ører som hører meg le, eller gråte

Forstå meg og svar
Jeg trenger det
La meg kjenne trygghet
I det å være en del

Gi meg alle svarene
Så jeg kan spørre mer
Gi meg rom og tid til å være meg
I deres nærhet

Jeg trenger det så sårt
Vis meg og la meg vite
At jeg er verdifull
Og står trygt.

Fokusert intensjon

2008-12-04T03:21:00.000-08:00

Hva vil jeg oppnå -akkurat nå- hva er det jeg vil?

jeg vil være glad

glad i meg selv
glad i kroppen min
glad i livet

nyte livet
nyte meg selv
nyte skapelsen av alt jeg er på vei inn i
og alt jeg står i

elske livet
elske meg selv
elske alt og alle rundt meg

akseptere meg selv
akseptere alle deler og sider av meg selv
akseptere livet
akseptere nuet
akseptere valg
akseptere opplevelser
akseptere nye muligheter og tankesett

ønske for meg selv alt godt
gi av meg selv
være ærlig
gjøre godt for meg selv og alle andre på min vei
møte alt med kjærlighet og godhet

være kjærlig
invitere kjærlighet inn
invitere aksept inn
invitere lykke inn
innvitere lyset inn

ville velge
vilje til å velge
velge å velge
være uendelig
ekspandere
åpne, være åpen

elske
synge
danse
glede
smile, le
kose meg
aktivere deler av meg som har ligget i dvale
åpne opp det som er godt

være åpen for verden og la verden åpne seg for meg

være åpen for livet og la livet åpne seg for meg

elske og la elske!

overflod av alt som er godt:)

Takk!

Release

2008-12-04T02:02:00.000-08:00

Gi slipp på alt vondt. Søke alt godt.
Vite at man er verdig alt godt. Vite at man velger sin egen lykke.
Være kjærlig med seg selv. Elske hele seg selv, kropp, sinn og ånd.

Et ordtak jeg liker veldig godt; "Først skal jeg være veldig, veldig, veldig glad, og så skal jeg gjøre alle de tingene jeg har tid til å gjøre."

Datteren min hadde sin første dag i ny barnehage i sommer, hvor hun med et stort smil kom løpende gjennom porten og inn til alle barna mens hun roper; -Her kommer jeg!
For en fantastisk holdning til seg selv!

Da jeg begynte på barneskolen selv, husker jeg at jeg etterhvert ikke følte meg like populær som noen av de andre jentene i klassen. Og jeg husker at jeg tenkte; "Jeg har jo brunt hår og brune øyne, vakrere går det jo ikke an å bli:) -Hvorfor er jeg ikke populær da?"
Jeg lærte meg å tro på hva jeg trodde andre følte og tenkte om meg. Nemlig, det begynte hos meg.
Ingen fikk meg til å tro at jeg ikke var god nok. Jeg trodde det selv, fordi jeg hadde en opplevelse av at jeg var unik og vakker også følte og trodde jeg ikke at andre syntes jeg var det. Fordi jeg ikke fikk så mye oppmerksomhet som ønsket, og ikke den oppmerksomhet jeg ønsket mest. Men jeg ba ikke om den ønskede oppmerksomheten. Jeg bare godtok -med undring- at jeg ikke fikk det jeg ville ha, at jeg ikke hadde den opplevelsen jeg ville ha. Det påvirket flere sider i meg og det ballet på seg.
Det ble en tro, en sannhet, følelser, fysisk virkelighet. Og så tok det mange år før jeg begynte å forstå. Jeg jobber fortsatt med å forstå hvordan man kan snu opplevelser fra ubehag til godt. Fra strev til lettelse. Fra sorg til kjærlighet. Fra frykt til tillit.

Gi slipp rett og slett. Gi slipp og skape min egen verden slik jeg ønsker den, slik jeg vil ha den. Og se bort fra hvordan jeg tror og tidligere har trodd og opplevd at jeg fortjener eller er satt til. Akkurat som jeg har satt meg ned og godtatt min skjebne.

Men skjebne handler ikke om å bli satt til noe. Det handler om hva man har satt seg selv til -og se hvilket potensiale man har til å oppnå. Vi har hele tiden potensialet akkurat her og nå, vi har hele tiden muligheten til å velge det som vi virkelig ønsker oss.
Det er på tide å gi slipp på det gamle, og slippe det nye inn.
Gi slipp på realiteten og slippe mulighetene inn.
Ingenting av det vi virkelig virkelig, innerst inne ønsker oss, er umulig.

Tillit. Tillit til at tid bringer alt til oss, som tidevann. Som vissheten om at når man kjører bil på en vei gjennom tåka og det er mørkt, biler kommer imot og blender, veien er glatt og man holder tunga rett i munnen for man vet at lenger borte på veien er man fremme. Man vet at veien ikke plutselig ender. Man vet at man når målet sitt.
Vi kan like fullt vite at vi når det vi virkelig vil. Våre ønsker og drømmer-gjøre noe med de, man trenger ikke handle-bare vite at man når de. Og så vil handlingen skje av seg selv.

Ta imot:)

Fokus

2008-11-08T13:15:00.000-08:00

08.11.08 Tenk mye på noe, og du får det..

Så er det ikke alltid så lett å konsentrere sin energi mot det som er godt. Hvorfor vil jeg ikke bevege meg i en retning som får meg til å føle meg bedre hele tiden? Hvorfor er det øyeblikk hvor jeg velger det stikk motsatte, for kun å føle enda mer ubehag og den samme rundansen som før..

Fokus. Fokusere i riktig retning. Hva er riktig retning? Spørsmålet er kanskje heller hvilken retning vil jeg egentlig gå?

Hva har jeg egentlig lyst til?

Det eneste som stopper er gammmel tankegang og frykt.

Er det virkelig så mye å være redd for?

Hva kommer det av at positivt fokus fremmer positive følelser, positive opplevelser og trygghet? Hvordan kan man forvente at det gode skal skje om man går rundt og frykter?

Likt tiltrekker likt. Jeg har tenkt på dette temaet med mange forskjellige vinklinger, forstår mer og mer. Tankens kraft. Be-og du skal få. Osv. Men jeg er langt i fra å være noen mester i "faget".

Allikevel så forstår jeg mye av det, og kan filosofere og tenke masse i det. Men praksisen er det store cluet, og det er nok ikke lettere sagt enn gjort egentlig. Det er nok bare noe vi tror.

Det er veldig lett å endre en tanke eller et mønster, om man bare vet hva annet man skal velge å fokusere på. For om man vil kvitte seg med noe, hjelper det slett ikke å tenke på det, det gjør det bare desto mer tilstedeværende. Som f eks å fokusere på de ekstra kiloene som man gjerne vil miste. Men det man fokuserer på er det man får, så da blir de der da. I store trekk fungerer ting slik. Det du fokuserer på, får du mer av.

Så for å slutte med et sett tanker eller handlinger, må man endre fokus. Finne den positive motpolen. Og hva er det? Det er ikke alltid så lett å finne ut. Men f eks tilbake til kiloene; fokusere på en slankere kropp.

Ærgh..! Lett liksom. Jada, det er ikke bare det det handler om.

Ofte ligger det andre ting til grunn for de synlige problemene som da kiloer til overs.

Et hakk under kan man tenke anstrengt forhold til mat/kropp

Under der igjen, noe som kompenseres med mat. Hva kan det være? Kan være mange grunner.

Hva er min grunn?

Hva startet problemet?

Mange spørsmål. Kanskje enda flere svar. Det er bare det å se det.

Og det viktigste, endre på de instillingene som ikke tjener en. Som en slags gjenoppretting av et datasystem, med nye antivirusprogrammer, mer support og nye applikasjoner.

Bare å freshe opp!

Ta en skikkelig opprensk rett og slett.

Og det kan være en prosess, kort som lang, det kan være ett enkelt valg. Det kan være en berg- og dalbane, det kan være gjort i en fei, ta en årrekke, hva som helst.

Med meg har mange ting gått en evindelig berg- og dalbaneferd før jeg får klarhet i ting.

Jeg vil gjerne forstå ting, filosofere, interessert i det aktuelle temaet, og grave meg ned igjen, og opp, og ned igjen, og litt justeringer hit og dit, og prøve meg opp og ned igjen.. Og opp til slutt. Eller hva?

Frykt er den lille demonen her. Jeg kaller den liten for den er ikke mer enn jeg gjør den til. Det er viktig.

Jeg er herren over "mine" demoner, ikke omvendt. Det er ganske viktig. (Og noen ganger lett å glemme).

Nei, dette er et forvirrende innlegg for utlegger. For det er som å ta en spade og finne seg en vei ned igjen. Selv om det å publisere dette, faktisk er med på å løsne opp i noe. Slippe noe ut som ikke er velkommen inne lenger. Og balansegangen for hva som kan deles og ikke, kan også føles smal.

Men kanskje det å dele ufarliggjør endel for oss? Opp til overflaten, og ut med strømmen (og ned fallet). Skulle gjerne hatt en skylle-alle-bekymringer-ned-i-do-Do;)

Mine bekrymringer er delt,

God natt alle sammen!

Så her er jeg

2008-11-08T11:40:00.000-08:00

Min egen blogg. Puh, det har virket så skummelt. Men det er ikke farlig å ytre seg selv.
Her kan jeg skrive akkurat hva som er meg, og det har vært en prosess å komme hithen:)
Å være meg, å være den jeg er; Marianne:)

Og hvem er jeg?

Hva beskriver min verden? Rettere sagt, hvordan vil jeg beskrive den?
Hva vil jeg servere?

Det gikk nylig opp for meg at jeg alltid har levd i lykkelige omstendigheter, det har alltid vært grunnlag for lykke rundt meg, og i meg. Selv om det ikke alltid har føltes sånn.
Jeg har vokst opp i en liten familie som har gitt meg mye godt. Mye kjærlighet. Og jeg har opplevd det motsatte. Kanskje en helt vanlig oppskrift på det naturlige familieliv.

Det som er viktig, er hvor jeg står nå, og hvordan jeg står nå. Jeg står godt, jeg står sterkt.
Jeg har mye i livet mitt som er godt. Jeg har et godt potensiale. Jeg har mål og ønsker som jeg når. Fordi jeg vil det.

Utfordringen er å tillate meg det. Tillate styrken, evnene og la det gode skje. Tillate Lykken.

Jeg vil alltid bevege meg mot det som er godt. En god tanke for meg:) Tankens kraft er sterk, jeg trenger bare å bruke den for å leve den.

Litt filosofi fra meg i første omgang;)